Syk...

I går hadde jeg en plukke-dyna-opp-med-rumpa-dag. Jeg følte meg slettes ikke bra da jeg våknet, og det varte utover formiddagen. Det var ikke så morsomt, men med litt paracet og døsing på senga følte jeg med litt bedre utpå ettermiddagen. Jeg gikk en rolig tur til butikken og handlet inn middagsingredienser og sjokolade - var jo tross alt lørdag! Da jeg kom hjem ventet en den (nest) beste overraskelsen jeg kunne fått; nemlig bildene fra bryllupsfotografen vår! Riktignok i ganske lav oppløsning, men mer enn nok til at jeg brukte kvelden på å beundre dem og mimre tilbake. Jeg føler meg veldig heldig som er gift med verdens fineste mann!

For de interesserte kan bildene ses her en stund framover!

I går kveld fikk jeg dessuten et møte med australsk festkultur, da det var noen i bygget som hadde fest. Festens forløp minnet veldig mye om den typiske norske fyllefesten ved at gjestene i tur og orden

a) mistet alle hemninger

b) mistet gehøret

c) mistet volumknappen

e) mistet skjorte, sko og lommebok kan også høre med her, men det er jeg ikke sikker på i dette tilfellet ettersom jeg ikke var der selv

Heldigvis hadde jeg ørepropper, så jeg sov godt jeg, men det skulle ikke forundre meg om det kom noen naboklager i løpet av natten.

I dag tok jeg turen til Rialto Towers der Melbourne Observation Deck er. 253 meter over bakken får man utsikt over hele Melbourne, i alle retninger. Hele 58 km til horisonten. Det var interessant, men egentlig ikke så veldig spektakulært. Rolig og avslappende var det uansett, for bortsett fra meg var det ikke så mange der - kanskje været bidro til det, det var litt grått og trist.

Nå er det søndag igjen, og jeg har vært her i 5 uker allerede. Stort sett går tida fort, men når den går sakte, ja, da går den veldig, veldig sakte. Men jeg har det artig, og det er veldig rart å tenke på at jeg faktisk er på andre sida av jorda...