I dag etter jobb tok jeg trikken ut til St. Kilda, hvor det er en lang strandpromenade og en pir. I forbindelse med olympiske leker i 1956 ble det konstruert en molo som skulle gi tryggere forhold for båtene inne ved land. Det som skjedde var at en liten koloni med små pingviner bosatte seg innimellom steinene, og der har de blitt boende siden. Dette har blitt en liten turistattraksjon, for pingvinene rører gjerne litt på seg ved soloppgang og ved solnedgang og da får man mulighet til å se dem. Da jeg kom dit var klokken halv åtte om kvelden, og solen hadde akkurat forsvunnet. Et tyvetalls mennesker hadde samlet seg og vi ventet spent.
Etter en liten stund hørte vi plutselig en slags knurrelyd og noen korte, høyere skrik fra steinene. For å være ærlig hadde det vært veldig nifst hvis jeg ikke hadde visst at det kom fra ca 30 cm høye pingviner. Etter en liten stund kunne vi se en og annen pingvin vagge seg den korte veien fra vannkanten og i sikkerhet i steinrøysa. De var kjempesøte! Det var en veldig morsom opplevelse, ikke minst fordi alle plutselig sto og hvisket og pekte selv om vi var vilt fremmede for hverandre.
Jeg fikk ikke tatt noen bilder, for det ble raskt ganske mørkt og det var ikke lov med blits. Det var ganske forunderlig å se hvordan de små dyrene spankulerte helt uanfektet til og fra vannet med oss som tilskuere.
Her er et bilde av de samme pingvinene, tatt av noen som var heldigere enn meg (eller med bedre kamera?)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Så artig! Tipper de var søte.
Nå skal jeg snart ut å gå Ladestien, men har ikke helt troen på å se det samme. Ser vel en måse og en eller annen barnevogn istedet.
Legg inn en kommentar